Registrer deg

Interessert i hva som skjer på Lilleby? Registrer deg her for å få nyhetsbrev om boligsalg, bygging og utviklingen av livet på Lilleby.

Registrert

Skriv inn e-postadressen du registrerte deg med.

Tilbake til registrering
Tilbake til Om Lilleby

Historien om Lilleby

Historien om Lilleby er en stolt industrihistorie. Den starter med utstykkingen av et gammelt jordbruksland i forbindelse med Trondheims ekspansjon.

På 1800-tallet var Lilleby en del av den store gården Rønningen. Mot midten av 1800-tallet ble det skilt ut en rekke eiendommer fra denne tomta, til lyst- og feriesteder eller mindre ladegårder for velstående byborgere. En av disse eiendommene var Rønningsletta, som i 1844 ble overdratt til Konsul, grosserer og ordfører Fritz Lorck. Konsul Lorck var en av de som preget utviklingen av Trondheim som by på midten av 1800-tallet. De første rekkehusene på Lilleby, Konsul Lorcks Hage, er oppkalt etter Fritz Lorck.

Et industrieventyr med stål og jernmalm
I 1917 ble Norsk Ståltaugfabrikk grunnlagt på Rønningsletta, og ble Norges første rene produsent av stålvaiere. Sammen med søsterselskapene Norsk Manillaindustri og Norsk Staaltrekkeri ble «Ståltaugen» Skandinavias største ståltaufabrikk, og eksporterte stålvaiere til over 30 land.

Arbeidere på Staaltaugen

Fabrikkmester Otto Gjertsen (t.v.) og driftsingeniør Jon Kvaal ved en av ståltaumaskinene i Norsk Staaltaugfabrik. Bildet er hentet fra boka «A/S Norsk Staaltaugfabrik 1917-1942»

Nidaros Teglverk ble i 1899 grunnlagt på Lilleby av boktrykker E. Ch. Ellewsen. I tre tiår ble det brent store mengder murstein i teglverket, og det var arbeidsplassen for mange. I 1925 ble teglverket kjøpt av Harald Pedersen, professor i metallurgi ved NTH. Pedersen etablerte først et forsøkslaboratorium i det gamle teglverket. Her eksperimenterte han blant annet med smelting av jernmalm, og utviklet en kjemisk prosess som ga ferrosilisium som biprodukt. Denne prosessen har fått navnet Pedersen 2-prosessen.

I 1927 gikk Pedersen i gang med industriell produksjon av ferrosilisium, og Lilleby Smelteverk ble grunnlagt samme år. Smelteverket var kjent for å lage verdens reneste ferrosilisium, og gjorde blant annet oppdrag for NASA. I 2002 ble Lilleby Smelteverk nedlagt, og produksjonen ble flyttet til Mo i Rana.

Smelteovn på Lilleby Smelteverk

Ovn IV på Lilleby i 1950. Bildet er hentet fra boka «A/S Lilleby og Ila Smelteverker 50 år»

By møter land på Lilleby
Etterkrigstiden åpnet for nye typer industri på Lilleby, blant annet konfeksjonsfabrikken A. Mendelsohn & sønner. Aron Mendelsohn startet opprinnelig Trondhjem Konfektionsfabrikk i 1923, og hadde flere lokaler i byen før andre verdenskrig. Fabrikken produserte herrekonfeksjon, skjorter, arbeidsklær og sportsklær. I november 1941 ble firmaet beslaglagt av Gestapo, og Aron Mendelsohn ble deportert til Tyskland sammen med sin kone og sønn. De ble drept i Auschwitz i 1943. Etter krigen overtok Ragna Mendelsohn, Aron Mendelsohns svigerdatter, og gjenåpnet fabrikken i Stjørdalsveien 5 på Lilleby. Ragna Mendelsohn ledet fabrikken og videreutviklet konfeksjonsdriften helt til A. Mendelsohn & sønner ble nedlagt i 1980.

Konfeksjonsfabrikken A. Mendelsohn & sønner

Konfeksjonsfabrikken A. Mendelsohn & Sønner i Stjørdalsveien 5 i 1958. Foto: Klaus Forbregd/NTNU UB

Den gamle maskinhallen i Maskinparken er også et viktig kulturminne fra etterkrigstidens industrieventyr i Trondheim. Her produserte Berg Maskin AS landbruksmaskinprodukter fra 1948 til 2007. På denne måten var maskinhallen på Lilleby et viktig knutepunkt mellom by og land etter hvert som landbruket ble mer effektivisert. Nå er maskinhallen blitt et nytt type sentrum for landbruk og byliv. Dette er nemlig de nye lokalene til de fantastiske restaurantene Credo Restaurant og Jossa Mat og Drikke.

I dag er et viktig industrieventyr over på Lilleby. Men drivkraften og stoltheten lever videre.

Kilde: Per Øverland, Svein Carstens og Trondheim kommune.